Tre mot en er gøy

Etter en god porsjon overtalelse om at min venn ikke ville meg vondt gikk jeg noe nølende med på å stille til VM i Skitrehopping.

Min venn Vidar gjør mye rart. Noe av det rare han gjør jevnlig er å arrangere mesterskap i skitrehopping. Denne mystiske sporten kan du lese mer om på hans hjemmeside om grenen.


Her har vi gammer`n selv i god stil på plass i bjørka som han desverre knakk. Det er en litt underlig ting med denne sporten; at den forbruker arenaer. Av den grunn deles startnummer ut etter kroppsvekt siden de tyngre har en tendens til å bryte hvis de ikke slipper når det begynner å knake. Jeg fikk derfor den blandede gleden av å starte.


Man får poeng av dommerne ut i fra stil på svevet, landing i treet, om man greier å holde seg fast og selvsagt hvor høyt opp mann kan komme.


Her er altså undertegnede på vei inn i finalebjørka. Stilen er litt preget av for høy fart mot noe som står i ro. Men for å si det slik så hadde jeg ikke turt å hoppe på det hoppet hvis det ikke stod et tre bak som kunne stoppe meg. Alikevell, juling ble det og jeg kjenner det enda. Mitt talent i denne sporten er som Rocky`s;jeg har ikke noe, men kan ta mye juling.


Siden Vidar knakk semifinalebjørka gikk jeg på walkover rett inn i finalen. Og ja: tredjepremien drakk jeg opp samme kveld, på aftertree..