Det går fremdeles på loffen

Den bortkomne sønn har endelig kommet hjem. Den siste utflukten til København ble en omvei som inbefattet Bergen, Volda, Sandane, Trondheim og Oslo.

Etter å ha landet i Bergen etter Font fikk jeg vanskeligheter med å komme meg videre. Hyggelige dager ble tilbragt med klatring, kafe og god mat blandt gode venner. En spesiell takk til Didrik - kottet hans er virkelig fylt med hjerterom. (Døren på rommet hans kunne ikke lukkes opp når jeg hadde lagt ut madrassen min, og jeg bodde der en hel uke!)


Etter en kort tur hjemom bar det igjen ut på tur. Selv om jeg egentlig skulle til Martin og Lisbeth i København ble det til at veien gikk nordover. Volda var første mål, til Kari og Magnus på Bøen. Der var også Lars og snart Eline så det ble en hyggelig reunion som selvsagt ble avsluttet på nordfjord.


Trondheim ble en intens og bra opplevelse. Fikk nesten truffet alle. Kafe og slakk line øl og teater, herligt! Takk til alle der oppe!


Køben ble også suksess. Det er alltid godt med en tur sørover, til Martin og Lisbeth, kontinental mat og drikke. Konsert og en tur i dyrehaven ble det også tid til.

På vei hjem tok jeg følge med besteforeldrene fra Kongsberg. Det ble en rolig uke hjemme med hvor jeg og bestefar fikk snekret mye i garasjen.


En merkelig forestilling om at jeg skulle få meg jobb rammet meg så. Resultatet ble en uke på Ådneram med snekring og maling på turistytta. Min sosiale samvittighet sa meg så at det var nok og satte nesen in i bevegelse mot Bergen. At Eik var i byen var en god unnskyldning og stor suksess. Mer om dette kommer.